Årsplan

Sitter og leker meg litt med neste års årsplan i matematikk. Har lyst til å lage en mer levende plan enn de jeg har brukt tidligere. Det vil si en plan hvor jeg aktivt går inn og fyller på og oppdater gjennom hele året. På denne måten håper jeg å få til en årsplan med en solid ressursbank som jeg har nytte av daglig i planleggingen. Har prøvd ut litt ulike varianter og har endt om med en mal som vist under.

fagårsplan i matematikk

For å se starten på årsplanen i matematikk, klikk her.

Advertisements

Begrepstrening

I mars var jeg på kurset Matematisk kommunikasjon i klasserommet i regi av BroAschehoug. Kursholder var Svend Kristian Eidsten. Der fikk jeg med meg et godt tips til en aktivitet jeg kan bruke når elevene skal trene på begreper. Eidsten kalte det for Stand up, Hand up, Pair up. Aktiviteten gikk ut på at alle deltakerne fikk hver sin lapp hvor det stod et begrep. Alle skulle nå gå til en av de andre deltakerne, klappe i hånden hans\hennes, for deretter  å forklare begrepet som stod på sin lapp til den andre. Etter at begge hadde forklart, byttet de lapper og gikk videre og klappet i hånda til nestemann de møtte, forklarte begrepet på lappen til hverandre og byttet lapper. Etter hvert hadde alle forklart de ulike begrepene minst en gang til en annen deltaker.

Jeg likte dette tipset spesielt godet, både fordi det ga mye repetisjon, man fikk begrepene forklart på ulike måter og man var i aktivitet mens man gjorde det.

Dette tipset kan brukes i alle fag ved innlæring av begreper eller ved automatisering av ulike ferdigheter. Jeg har brukt det til min andreklasse når vi har jobbet med å automatisere tiervennene. Jeg kalte aktiviteten Give me five, fortell og bytt (dette for at det skulle bli enklere for elevene å forstå hva de skulle gjøre).

Alle elevene fikk utdelt en lapp med et tall mellom 0-10. Deretter gikk de rundt i skolegården, fant en ledig medelev, tok Give me five, sa regnestykket (addisjonsstykket som ble ti med tallet som stod på sin lapp. Om eleven hadde en lapp det stod 8 på, skulle han si 8+2=10), byttet lapp med hverandre og gikk videre for å finne ny medelev de tok Give med five med osv. Denne aktiviteten gjorde at elevene fikk øvd og repetert mye på tiervennene. De gå uttrykk for at de syntes det var gøy og var veldig ivrige.

give me five, fortell og bytt

Baklengs planlegging

På fredag var jeg på samling med utviklingsgruppene i Gjøvik kommune. Der ble jeg introdusert for begrepet BAKLENGS PLANLEGGING og fikk høre om hvordan man kan planlegge undervisning i tråd med dette prinsippet.

Baklengs planlegging følger følgende prinsipper:

  1. Lærer beskriver forventet læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og forståelse).
  2. Lærer (her kan også elevene involveres) bestemmer hvordan elevene skal dokumentere kompetansen og hvordan de skal vurderes.
  3. Lærer planlegger undervisningstimene.

Baklengs planlegging skiller seg ikke stort fra vanlig planlegging av undervisning. Det jeg synes det fokuserte mer på, er større grad av elevinvolvering i hvordan læringsutbyttet kan vurderes. Denne måten presiserer også viktigheten av å velge vurderingsform som passer til  læringsmål, og at læringsstøttende aktiviteter må velges ut fra dette.

Læreren tar altså først utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og stiller seg deretter spørsmål som:

  • Hvilke aktiviteter kan jeg ha med elevene for å nå dette målet?
  • Hvordan kan jeg jobbe praktisk med eleven for å nå målet?
  • Hvilke prosjekter kan interessere elevene i dette emnet?
  • Kan elevene jobbe i grupper?
  • Kan deler av undervisningen flyttes utendørs?
  • Hvordan kan elevene arbeide med de grunnleggende i dette emnet?
  • Hvordan kan elevene vise at de har tilegnet seg kunnskap?
  • Hvilke kriterier kan jeg bruke for å vurdere elevenes arbeid?

Ikke før dette er gjort, starter planleggingen av selve undervisningstimene. Som nevnt over, er ikke baklengs planlegging noe nytt eller en annen måte å planlegge undervisningen på. Det er mer en term som kan hjelpe lærere til å bli flinkere til å planlegge varierte aktiviteter og ikke binde seg til lærerboka, men fokusere på målene og hvordan flest elever kan nå disse på en best mulig måte.

bokstavinnlæring

#baklengs planlegging #didaktikk

 

Stort og lite format

Undervisning og trening i ferdigheter i matematikk (og andre fag) kan forgå både utendørs og innendørs. Ute er det muligheter for store bevegelser og kroppslig utfoldelse hos elevene, samtidig er det mer aksept for lyd i form av roping og artikulering med høy stemme. Uteaktiviteter omtales ofte som aktiviteter i stort format (Jordet, 2010). Innendørs er bevegelsesfriheten ofte mer innskrenket og elevene sitter ofte ved en pult eller i grupper og jobber. Disse aktivitetene sier vi utøves i lite format og hjelpemidler som ark, bøker, spill og konkretiseringsmateriell kan brukes (Jordet, 2010).

I stort format har elevene mulighet til å bruke hele kroppen og læringen knyttes til kroppens bevegelser.

I lite format arbeides det mer med den taktile sansen.

Elevene kan nyte godt av å jobbe i de ulike formatene, både fordi de har ulike læringspreferanser og for at motivasjon i  stort format kan tas med tilbake til klasserommet slik at elevene kan jobbe videre med de samme begrepene/aktivitetene der (Bjørnebye og Solbakken, 2007). Ved å jobbe med de samme begrepene i begge formatene kan relasjonen mellom de kroppslige og mentale prosessene forsterkes og læringen kan bli mer varig.

Undervisningen blir i tillegg mer variert om man arbeider i de ulike formatene og den kroppslige intelligensen blir stimulert både grovmotorisk og taktilt. Bjørnebye og Solbakken sier: «Kroppslig kunnskap har lang holdbarhetsdato og vil inngå som en del av elevenes matematiske kompetanse»(2007, s.30).

I matematikk kan mye av undervisningen utøves i både stort og lite format. Ved trening på tiervenner ved hjelp av en matrise, kan f.eks elevene først jobbe med matrisen i stort format ute hvor de hopper eller går tiervennene, før de deretter jobber med samme matrise innendørs på et ark hvor de nå skal bruke fingeren til å hoppe/peke på tiervennene. Slik blir den kroppslige intelligensen stimulert nåde grovmotorisk og taktilt, og relasjon kropp og hode blir forsterket.

kids

#stortogliteformat #uteskole #intelligenser #Jordet #Solbakken&Bjørnebye

My favorite no

Dette er en annerledes undervisningsmetode for å finne ut om elevene har forstått det det jobbes med i matematikktimene. Elevene starter timen med å svare på en oppgave/et problem på en lapp. Lærer samler inn svarene og deler lappene inn i to bunker, en med riktige svar og en med feil. Deretter velger lærer ut sitt «favorite no». Deretter jobber gruppen med dette svaret sammen, de skal finne ut hva som er riktig i svaret og hvor medeleven har misforstått eller feilet og hvorfor.Elevene lærer dermed å lære av sine feil i stedet for å la de skape frustrasjon. Metoden tar altså utgangspunkt i et feil svar og gjøre det om til en viktig del av læringsprosessen. Dette skaper engasjement hos elevene og de blir opptatte av selve prosessen og ikke bare sluttproduktet.

my favorite no

Klikk på bildet, så kommer en kort film hvor dette vises og forklares i praksis.

#matematikk #myfavoriteno

Talk moves

TALK MOVES/SAMTALEGREP:

Talk moves = ulike måter og få i gang og holde ved like en samtale i klasserommet på.

Noen ganger kan det være utfordrende å få med alle elevene når vi diskuterer i timene eller det kan være vanskelig for elevene å skulle sette ord på hvordan de tenker. Ved å lære om talk moves og bruke dette bevisst i undervisningen, har jeg fått mer aktive elever som lærer masse av hverandre og har blitt mer bevisst på hvordan de tenker, spesielt i matematikk. Ved å bruke talk moves, får elevene strategier for å støtte og utvikle tankemåter og læring. I tillegg får de trening i å resonnere og forklare tankemåter, både sine egne og andres.

Talk moves kan deles inn i fem ulike samtalegrep (Chapin, O’Connor & Anderson, 2003)

1. Parafrasering:

Lærer gjentar det eleven sier og sjekker om han/hun har forstått det eleven mente.

Eleven får ta en mulighet til å forklare/spesifisere hva han/hun har ment. Fin å bruke også om lærer vet at denne eleven

har forstått, men er usikker på om de andre elevene har forstått. De andre elevene får mulighet til å høre svaret en gang til og det gir dem bedre tid til å tenke.

«Så du sier at….?»

2. Gjengi:

Lærer ber elev B gjengi hva elev A sa. Da får elevene både trening i å lytte aktivt på hva medelevene sier, samtidig som det for enkelte er lettere å gjengi hva andre sier enn å si sin egen mening. Ved at en elev gjengir en annens svar/forklaring, får alle elevene høre svaret en gang til.

«Kan du med dine egne ord si hva…….?»

3. Ta stilling til:

Få elever til å komme med sine egne synspunkter til en annen elevs svar/forklaring.

«Er du enig eller uenig i det A sier? Hvorfor?»

4. Tilføye:

Spørre om flere kommentarer og høre om det er noen som har noe å tilføye

5. Vente:

Bruke ventetid.

«Ta tiden du trenger, vi venter».

Lærer venter på respons og lar alle få tid til å tenke. Da blir det ikke bare de raskeste som får svare.

talkmoves

Disse tipsene er fra boka Classroom Discussions: Using Math Talk to Help Students Learn. Grades 1-6 av Chapin, O’Connor og Anderson (2003). 

Om du ble nysgjerrig, kan du lese kapittel 2 i boka her.

#talkmoves #samtalegrep

 

Gardner og hans intelligensteori

I dag har jeg sittet og oppdatert med på studiene. Jeg studerer Uteskolematematikk og digitale ferdigheter ved Høgskolen i Hedmark. Dette har vært et veldig interessant studie som virkelig har utviklet meg som lærer og hvordan jeg planlegger og gjennomfører undervisningen. Spesielt spennende har det vært å lære om Howard Gardners teori om de mange intelligensene og hvordan dette bør påvirke vår måte å drive undervisning på. Han hevdet at alle mennesker har åtte ulike intelligenser og at disse er dynamiske, det vil si at de kan stimuleres eller hemmes i møte med omgivelsene. Det er derfor viktig at undervisningen varieres slik at elevene, som alle har ulike læringspreferanser, får mulighet til å få stimulert sine sterkeste intelligenser i opplæringen. Ved å jobbe variert og ved å stimulere flere intelligenser i undervisningen, er det større mulighet for at flere elever forstår og får mer varig kunnskap.

Om du synes dette høres interessant ut, vil jeg anbefale boken Mange intelligenser i klasserommet av Thomas Armstrong.

Howard Gardner

#didaktikk #Gardner #MI-teori #intelligenser